electricity marketDet norske kraftmarkedet har vært i endring helt siden dereguleringen og liberaliseringen som startet på begynnelsen av 1990-tallet. Den nordiske kraftbørsen som står så sentralt i dagens system ble først opprettet i 1991. Målet var at den skulle være en ny og annerledes markedsplass for kraftprodusenter. På tross av denne nye markedsdreiningen bestod Statnett som et statlig foretak, med ansvaret for å skape en slags balanse mellom produksjonen, og etterspørselen etter kraft. I dag hevder norske myndigheter ofte at det nordiske systemet med Nord Pool Spot er noe av det beste og forbilledlige som finnes innenfor denne sektoren i hele verden. Mange andre steder blir faktisk det nordiske systemet studert, analysert, og brukt som inspirasjonskilde for å oppgradere eller justere lokale, regionale, eller nasjonale systemer for produksjon og levering av kraft.

Hvordan fungerer så dette Nord Pool Spot i praksis? Jo, det sentrale begrepet å kjenne til her er “day ahead”. Man planlegger i forhold til kommende døgn, altså 24 timer frem i tid. For hver time i dette kommende døgnet skal man avbalansere produksjon mot den forventede etterspørselen. Det selges og kjøpes kraft for å oppnå dette målet. Man kan senest legge inn bud klokken 12 i dag for i morgen, det vil si “day ahead”. Nå for tiden er det rundt 400 aktører i dette markedet, og de kommer i snitt med ca. fem bud om dagen hver. I alt blir det litt over 2 000 bud i døgnet.

Den endelige prisen, som kan sies å være likevektspunktet i markedet kalles som regel for systemprisen. Systemprisen er nærmere bestemt der tilbud og etterspørsel møtes, uten at man tar inn i betraktningen de til dels betydelige variasjonene i lokale og regionale kapasitetsforhold på nettet. I Norge er det imidlertid forskjellige områder som har forskjellige nivåer, kalt områdepriser. Systemprisen er likevel en viktig referanse for industrien.